Agnes Bolsø

Agnes Bolsø vokste opp i Vanvikan sammen med moren, som var jordmor, og to eldre søstre. Hun er både kjønnsforsker og aktivist. Aksjonisten i Bolsø ble vekket med kampen mot EEC i 1972 og fortsatte gjennom studieårene med antiimperialisme, streikestøtte, kampen for selvbestemt abort samt kampen mot miljøødeleggelser. Hun deltok i arbeidet mot pornoindustrien og prostitusjon og var aktivt med på å stoppe antiabort-prestene Børre Knutsen og Ludvig Nessa da de dro rundt på sine «misjonsreiser» med ketchup-innsmurte fosterdukker. Prestene forsøkte å stoppe abortinngrep som var i gang innenfor sykehusets vegger. Aktivistene slo ring om sykehuset, i samarbeid med de ansatte.

På 1980-tallet var Agnes Bolsø med og etablerte bandet Aurora, der alle i besetningen var kvinner.

I Trondheim startet hun først på studier i matematikk, før hun fortsatte med historie og sosiologi. Hun ble aktiv på venstresiden og proletariserte seg som flere andre av studentene. Hun dro til Ørlandet som fjøsavløser, ble samboer og fikk to barn. Tilbake i akademia skrev hun hovedoppgave i sosiologi om ferieavløsere i landbruket og fikk etter hvert jobb ved Senter for Bygdeforskning i Trondheim (nå: Ruralis).

Fra tidlig 1990-tall dreide Bolsøs forskningsinteresse seg i retning av kjønn og seksualitet. I 2002 ble hun dr. polit. med avhandlingen: «Power in the Erotic: Feminism and lesbian practice». Siden deltok hun aktivt i oppbyggingen av et miljø for kjønnsforskning, i dag del av Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU.

Bolsø er nå mest kjent som NTNU-professoren og kjønnsforskeren som stiller spørsmål ved kategorien hetero og homo. Queer-teori er hennes spesialfelt. Hun har vært med å sette dagsorden for hvordan vi kan forstå kjønn og seksualitet på en mangfoldig og inkluderende måte, bl.annet gjennom utallige forelesninger og foredrag. Et av hennes mål er å lære omverdenen at mye av det som er sett på som kjønnede og seksuelle avvik, stort sett er varianter av det å være menneske. I sin bok «Folk flest er skeive» fra 2010 gjør hun rede for queerteorien, som i utgangspunktet  går ut på at mennesket fødes i alle varianter når det gjelder kjønn og seksualitet. Det queer-teoretiske utgangspunktet innebærer å stille spørsmål ved kjønnede og seksuelle kategorier og generelt være på vakt når nye identitetskategorier gjør krav på å være uttrykk for autentisitet og ekthet.

Derfor mener hun at vi i likestillingens navn må godta hver enkelt som de er. I forlengelsen av dette undrer hun seg over at så mange nå synes det er greit at helsevesenet gir hormonell og kirurgisk behandling for at pasienter skal oppnå «riktig» kjønnsuttrykk. 

Hun mottok Skeiv Honnør-prisen fra LLH Trøndelag i 2005. (Landsforeningen for Lesbiske og Homofile heter nå FRI - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold). 

Mange har ellers merket seg at hun aldri glemte gamle fanesaker, solidaritet og kollektiv handling. I mange år var hun medansvarlig for et omfattende 8. mars-program ved universitetet. Hun var også blant initiativtakerne til akademiske boikotter av Israel som protest mot den langvarige okkupasjonen av Palestina.

Fra 2021 har hun vært pensjonist og professor emerita.

‍