Aud Steinsbekk

Få har snakket mer om incest enn Aud Steinsbekk. Tidlig på 1980-tallet fikk hun sin første sak i fanget. Det var et sjokk. Kunne virkelig foreldre og andre nærstående begå så bestialske overgrep mot barn i egen familie?

Aud Steinsbekk var pedagogisk-psykologisk rådgiver på Innherred da dette skjedde. Men lite ante hun om hva som burde gjøres for å hjelpe barna best mulig. Verken lærerskolen eller pedagogikk hovedfag hadde forberedt henne på at elever kunne ha slike erfaringer. Saken ble en øyeåpner. 

Ikke lenge etter hadde NRK en tv-reportasje der voksne incestutsatte sto fram. På tampen av programmet fikk seerne et telefonnummer de kunne ringe. Steinsbekk og sjefen hennes satt telefonvakt. De mange henvendelsene førte i første omgang til at selvhjelpsgrupper ble etablert, siden søkte Steinsbekk om midler og fikk nok til å etablere Senter mot Incest Nord-Trøndelag, i Levanger i 1991. 

En tidlig erfaring var at brukerne ikke syntes de fikk den hjelpen de trengte i psykiatrien. Rådende ideologi sto tidvis i strid med det som ble senterets motto: Incest skal tales i hjel, ikke ties i hjel. 

Etter hvert økte tilstrømmingen av brukere fra Sør-Trøndelag. I 1996 fikk Trondheim sitt eget senter. Også der var Steinsbekk gründer, og hun ledet begge sentrene fram til 2001. 

De incestutsattes misnøye med psykiatrien opphørte ikke. De etterlyste et skreddersydd tilbud. Betania Malvik tok utfordringen. I 2006 inviterte de brukerne til å delta i oppbyggingen av noe helt nytt. Steinsbekks kompetanse som psykodramaterapeut ble tidlig etterspurt. Både hun og brukerne så at metoden hadde god effekt på fortrengte fysiske og mentale minner om ekstremt smertefulle og skambelagte overgrep. 

I årenes løp har Steinsbekk jobbet med over 2 000 incestutsatte. I 2008 fikk hun Kongens fortjenstmedalje i gull for jobben, etter initiativet fra en av brukerne. Steinsbekk har også mottatt flere andre priser og utmerkelser.

Allerede i barndommen våknet feministen i henne, bl.a. inspirert av morens innsats i familiens fisk- og fiskmatbedrift. Hun sier ofte at formødrene er forbilder. 

Da de første nyfeministgruppene i Trondheim ble etablert tidlig på 70-tallet, ble Steinsbekk raskt med. På 80-tallet reiste hun rundt og holdt kurs og foredrag. Først om porno og videovold, etter hvert mer og mer om incest. 

Som pensjonist fortsetter hun arbeidet for overgrepsutsatte og flyktninger, for feiringen av 8. mars og de andre aktivitetene i Feministhuset (der hun er styremedlem). 

Steinsbekk er blant dem som gjerne tar i et tak når gulv må vaskes eller vegger males. I spennet mellom latter og tårer, info- og SV-møter rekker den fargerike og ytterst sosiale namsosingen over det aller meste.

‍