Ragna Gundersen

Hun kom fra Oslos beste vestkant, men fant tidlig sine venner blant de intelektuelle radikalerne i partilaget «Mot Dag». Fra starten hadde laget bare mannlige medlemmer. Men Ragna (med «pikenavnet» Lorentzen) lot seg ikke avvise. I 1927 ble hun og Gerda Evang lagets første kvinnelige medlemmer.

Ragna vokste opp blant 11 søsken og var eneste jente i farens andre barnekull. Trolig lærte hun tidlig å heve stemmen, også mot sin autoritære far. Det fortelles at hun en 17. mai fikk grov kjeft fordi hun kom hjem fra byen med en godt synlig rød rose midt bak på sin nye hvite matroskjole. Faren mente hun burde ha unngått å menstruere i full offentlighet.

Etter artium begynte hun å studere, først matematikk, siden medisin, men endte opp som jordmor. Hun giftet seg med legen Carl Viggo Lange som også var motdagist. De fikk to sønner. I 1934 flyttet familien til Trondheim med ett felles oppdrag: De skulle starte et mødrehygienekontor, et tilbud som allerede eksisterte i flere norske byer. Det første åpnet i Oslo i 1924 etter initiativ av Katti Anker Møller, godt støttet av ildsjeler i Mot Dag. Personalet ved kontorene ga råd og hjelp i viktige kvinnehelsespørsmål som svangerskap, fødsel og ernæring, men også om seksualitet, prevensjon og abort. Kontorene solgte prevensjonsmidler.

I Trondheim fikk kontoret lokaler i tredje etasje i Olav Tryggvasons gate 21. Carl Viggo Lange åpnet legekontor vegg i vegg. Som bestyrerinne og jordmor tok Ragna Lange ansvar for den daglige driften mens ektefellen fikk rollen som en av to tilsynsleger. Kontoret annonserte jevnlig i lokalpressen, Ragna Lange drev også eksternt opplysningsarbeid. Trondheim kommune og Trygdekassen støttet etter hvert driften økonomisk.

Ut over 1920- og 30-tallet økte aborttallene i Norge etter at lovendringer gjorde det enklere å få abort på medisinsk grunnlag. I 1920 ble 115 svangerskapsavbrudd utført ved norske sykehus, i 1933 1622. I 1936 ble det bare i Trondheim utført 145 aborter, 58 av dem utenfor sykehus. Flere av de 58 abortene kunne knyttes til Carl Viggo Langes kontor. Helseetaten varslet statsadvokaten som fryktet for at det her var snakk om kriminelle aborter. Saken fikk stor oppmerksomhet og i et anonymt avisinnlegg ble mødrehygienekontoret i Trondheim stemplet som «en kommunal forsterfordrivningsanstalt». Ragna Lange måtte møte i forhørsretten. Der støttet hun sin mann fullt ut og forsikret at ingen abortinngrep var utført ved mødrehygienekontoret. Carl Viggo Lange nektet for å ha gjort noe ulovlig. Politiet ville ha navnene på pasientene som hadde fått abort. Men Lange nektet, og viste til sin taushetsplikt. De medisinske årsakene til abortene var han derimot åpen om. Saken gikk til byretten, der Lange fikk medhold i sitt syn på taushetsplikten. Det samme skjedde da saken gikk videre til Lagmannsretten og Høyesterett. 

Samtidig med rettsmøtene ble det kjent at Ragna og Carl Viggo Lange hadde tatt ut skilsmisse. Det viste seg at Ragna og den unge juristen Oscar Christian Gundersen, Langes politiske kompanjong fra Mot Dag-miljøet, hadde «funnet» hverandre. Gundersen var, som ekteparet Lange, sendt til Trondheim med et oppdrag: Å tale Mot Dags sak i Studentersamfundet som da var et viktig politisk forum. Der fant herrene Lange og Gundersen fort tonen. Gundersen fikk også hybel hos Lange.

O.C. Gundersen åpnet advokatkontor da han etablerte seg i Trondheim i 1931, men i 1938, etter at Mot Dag igjen ble en del av Arbeiderpartiet, fikk han jobb som sosialrådmann. Han hadde fremdeles stillingen da tyske tropper inntok byen 9. april 1940. Da byen samme høst fikk NS-ordfører, mente Gundersen at han med sin forhistorie, gjorde klokest i å flykte til Sverige. Ragna og barneflokken, som hadde vokst til tre, ble værende. Huset de fire bodde i, ble snart annektert av tyske myndigheter, og familien flyttet inn hos bekjente på Tyholt.

I løpet av 1941 ble alle mødrehygienekontorene i landet stengt og lagrene av prevensjonsmidler brent. Prevensjon og abort var nærmest forbudt av landets nye myndigheter. Ragna Gundersen mistet jobben, men ikke lysten til å jobbe. Hun støttet motstandsbevegelsen og distribuerte bl.a. illegale aviser i støvlettene sine. Men med eneansvar for tre barn, med ektefellen offisielt i Stockholm, men reelt i London, og eks-ektefellen fengslet på Falstad, kunne hun ikke ta store sjanser.

Først i januar 1946 kunne familien på fem flytte sammen i felles bolig i Oslo. O.C. Gundersen ble justisminister i Gerhardsens første regjering, senere høyesterettsdommer og ambassadør i Moskva, for å nevne litt fra hans lange CV. I disse årene ser Ragna ut til å ha stått ved sin manns side, og støttet ham i hans arbeid.

‍