Julie Næss

Julie Næss var født uten armer, og hadde bare en finger på venstre skulder. I tillegg var hun pukkelrygget og slet med skjeve hofter, fordi den ene var ute av ledd. Men Julie ga seg ikke. I 1926, under et nasjonalt møte for vanføre i Trondheim, stiftet hun Trøndelag Vanførelag og ble selv den første lederen. Dette skulle ikke bli en støtteforening for krøplinger. Bestemte hun.

Julie var født i Steinsdalen i Osen, som barn av ugifte foreldre. Moren giftet seg senere og tok Julie med til Roan. Moren så tidlig at Julie hadde gode evner og sørget for at hun kom på skole. Hun skrev med blyanten i munnen, eller penneskaftet under haka og vant som 15-åring en førstepris i skjønnskrift på et Oslo-forlag. Læreren hennes ville ha henne på lærerskolen, men Julie måtte være hjemme og passe småsøsken fordi moren var syk. I 1914 skrev hun et brev til Kongen og ba om reisepenger. Hun ville til Oslo og gå på skole for vanføre ved Sophies Minde. Hun fikk penger og startet på et kurs i kjole- og draktsøm. Broderte gjorde hun også, med nåla mellom leppene. Tilbake i Roan begynte hun som sydame. Men hun ville noe mer og tok korrespondansekurs i bokføring, handelsregning og grammatikk. Hun fikk beste karakter i alle fag.

Som 20-åring fikk Næss jobb som trygdekasserer i kommunen. I 1920 begynte hun å skrive om vanføresaken i avisene. Og i 1936 var hun gratis konsulent for departementet da en egen vanførelov skulle lages. Hun drømte om en vanføreheim i Trøndelag. I 1946 kjøpte vanførelaget Munkvoll gård på Byåsen til dette formålet. I 1967 flyttet Julie fra Roan til Trondheim. De siste årene av livet bodde hun på Munkvoll der det under 25-årsjubileet ble avduket et relieff av henne, laget av Kristofer Leirdal, og gitt i gave av Norges Handikapforbund Trøndelag. Da den opprinnelige virksomheten ved Munkvoll opphørte, fikk Handikapforbundet relieffet tilbake. I dag er kunstverket å finne ved Julie Næss Tunet i Roan, et senter med moderne sykehjem og en lang rekke andre fasiliteter.

‍

‍