Marit Moum Aune

Å vokse opp i en teaterinteressert familie i Trondheim var helt avgjørende for Marit Moum Aunes yrkesvalg. For henne har Trøndelag Teater har alltid vært et sted der folk fra ulike miljøer og klasser kunne møtes og trives. Sammen med mor, far og tre søstre besøkte hun teatret ofte. Faren var selv en dreven revyskuespiller, men døde dessverre altfor tidlig.

Allerede i 14-årsalderen begynte Marit Moum Aune å legge planer for en framtid innenfor teateret. Hun søkte om praksisuke ved byens hovedscene og slapp inn. Fra første dag kom hun tett på det meste. Da hun et par år senere begynte på Katedralskolen, ble veien til teatret ekstra kort. Trolig la teatrets ansatte også fort merke til den svært interesserte skoleeleven. Hun slapp gjennom de fleste dører og fikk bl.a. observere Stein Winge i aksjon. Slik lærte hun at «teaterinstruktør» var et yrke.

Etter tre år på «Katta» gikk ferden videre til Romerike Folkehøgskole dit mange med teaterinteresse søkte seg. Der fikk unge Aune bekreftet at det var regissør, ikke skuespiller, hun skulle bli. Tilbake i hjembyen, bare 20 år gammel, begynte hun som daglig leder ved Teaterhuset Avant Garden, men hadde samtidig tett kontakt både med Studentersamfundets Interne Teater (SiT) og Trøndelag Teater. Hun deltok i flere produksjoner på regisiden og fikk prøve seg på mye.

Selv beskriver Aune disse årene som en helt grunnleggende lærings- og modningstid. Hun lærte faget fra bunnen av både fra skuespillere og mer vante regissører. Hun forteller om et lite, men åpent og inkluderende miljø der den enkelte turte stadig mer og slik kunne utvikle seg i eget tempo.

I denne perioden møtte Marit Moum Aune ballettdanseren Ingrid Lorentzen for første gang. Sammen laget de danseforestillingen «Kristin Lavransdatter» som ble fremført i Nidarosdomen til svært gode kritikker. Senere har de to hatt en rekke fellesprosjekter. I dag er Aune husregissør ved Nasjonalballetten. 

To ganger søkte Aune om plass ved Teaterhøgskolens regilinje uten å få plass. Kanskje framsto hun som en litt vel breial trønder, både i språk og stil? Å holde fast ved verdiene hun vokste opp med har alltid vært viktig. Hun vet hvor hun kommer fra og hva som teller for henne. Å bli stemplet som arrogant er det verste en trønder kan bli utsatt for. 

 Ti år etter siste avslag fra Teaterhøgskolen fikk Aune sitt store gjennombrudd med «Genanse og verdighet» (bearbeidet versjon av Dag Solstads roman med samme navn) ved Nationaltheatret, med både Heddaprisen og Skandinavisk Nasjonalteaterpris i belønning. Siden har det gått slag i slag med store og små prosjekter av alle varianter: Hun har hatt ansvaret for «Elden» på Røros fem sesonger, «Spelet om Heilag Olav» på Stiklestad fire sesonger, Peer Gynt på Gålå tre sesonger, dramaserien «Henry og Charles» (om Haakon og Maud) samt «Kampen for tilværelsen» for NRK Drama. Hun har jobbet ved Den norske Opera & Ballett, bl.a. «Ghosts», «Hedda Gabler» og «Vildanden» og ved de fleste norske teaterscener. Hun har hatt regi på seriene «Made in Oslo» for Viaplay  – og «Laksøya» (fra Frøya) for Netflix, standups, barneteater og mye, mye mer. En rekke priser har det også blitt til produksjoner hun har deltatt i: Bl.a. Gullruten, Komiprisen og Folkets Amandapris. 

Skuespillerne beskriver Marit Moum Aune som et impulsivt, høylytt, ujålete og ærlig kraftsentrum, en som ser alle og er til å stole på, en lydhør og smart pedagog som inspirerer og får det beste ut av hver enkelt.

‍