Gudrun Løvås

Gudrun Løvås er kjent som en av de mest aktive under fattigforsorgs-aksjonen og «okkupasjonen» av Leinstrand herredsstyre høsten 1933. Stor arbeidsledighet førte til mye sult og sykdom blant fattigfolk i Leinstrand fra slutten av 1920-tallet og langt ut på 30-tallet. De fleste prøvde å greie seg selv, men da også barnedødeligheten økte, gikk så mange som 30 familier til kommunen og ba om støtte. Det ble besluttet å gi støtte i form av mat, men maten var dårlig. Byggmelet var grovt og ofte ispedd muselort, flesket var gammelt og markspist. Utdelingen i full offentlighet føltes også veldig nedverdigende. På et møte i Folkets Hus ble det vedtatt å gå til aksjon mot herredsstyret. På møtedagen var 250 aksjonister klare til dyst. En «forhandlingsdeputasjon» presset seg inn i møtesalen, men de ble bedt om å gå ut og vente på tillatelse til å delta. De lystret, men tok med seg telefonen på veien. Da de omsider fikk adgang, stormet alle aksjonistene inn i herredsstyresalen. En av dem, Anne Skjetne, overtok ordførerklubba og banket igjennom et vedtak om pengestøtte. Etterpå var Gudrun Løvås med på å blokkere utgangsdøra: «Vi e vant te å svelt, og vi kan godt stå her til vi får vedtaket vårt», sa hun. Aksjonistene vant fram. Snart fikk også flere av de arbeidsledige inntekt gjennom nødsarbeid.

Gudrun, som var fra Flatanger, var fagorganisert fra ungdommen og tidlig aktiv i Leinstrand Arbeiderlag av NKP. I 1934 deltok hun i en studietur til Sovjetunionen sammen med andre fagorganiserte, men som eneste NKP-er. Trolig var det årsaken til at hun ble hentet fram på scenen på en fullsatt kjempestadion for å motta en gjev gave, en gammel fane fra revolusjonens første dager. Fanen tok hun med til Folkets Hus på Korsen.

‍