Gyrid Gunnes

Det måtte bli trøbbel: Gyrid Gunnes hadde så vidt startet studentprest-livet ved NTNU i Trondheim (2010) da hun midt under Olsok påsto at helgenkongen slett ikke var noen helgen. Han ble jo bare drept av samme type våpen som han selv brukte.

En anonym SMS, som truet med helvetets pinsler, lyste mot henne samme kveld. I et avisinnlegg kort etter ble hun stemplet som «vranglærer» og «løs kanon» som kirken snarest burde kvitte seg med. Konservative kristne har ofte problemer med høflighet, var hennes diplomatiske kommentar til reaksjonene.

Førsteamanuensen i diakoni har opplevd verre angrep, både før og etterpå. Som høyttenkende feminist-teolog, blant annet med fast spalte i Klassekampen, er hun vel vant til bitende karakteristikker. Ekstra ille ble det da hun skrev et dikt om å dekorere Bibelen med sitt eget menstruasjonsblod, det mest urene av alle kroppssekreter, ifølge urkirkens tradisjoner.

Gunnes ble også antatt til Høstutstillingen i 2014 med sin performance: «Bønner til Allah». Iført egen prestekjole fremførte hun egne og andres Allah-bønner fire søndager på rad – til betydelig ergrelse fra konservative kristne.

Hva vil hun? Er målet å provosere? Sannynligvis! Hennes ønske er å fjerne kjønnsspesifikke begreper som far, sønn, herre og konge fra både gudsforståelsen og forkynnelsen, fra dåps- og vielsesritualet. Hun hevder at det må være like religiøst akseptabelt å tenke på det gudommelige som feminint som maskulint. Hun er heller ikke alene om dette synet.

Selv er Gunnes kompromissløs: Hvis kirkens ledelse mener at kvinner bare kan frelses gjennom en mannlig, maskulin gudsforståelse, er hun ikke interessert. For hennes tro er det helt avgjørende at frelser- og gudsforestillingene også kan knyttes til det feminine.

Gyrid Gunnes jobber ved VID vitenskaplige høgskole i Oslo. Hun vokste opp i Tromsø og bestemte seg allerede som 16-åring for å satse på teologi. Hun har studert både i Tromsø og Oslo. Hovedfagsoppgaven hennes handler om forholdene for HIV-syke i Sør-Afrika. Doktorarbeidet dreide seg om Bymisjonens virke i Vår Frue kirke i Trondheim, som ifølge Gunnes er en kompromissløs kirke i møtet med gatas virkelighet.

Hun har skrevet bøkene Hellig, sårbar (2012), samt Stemmer. Å forkynne Guds ord klart og urent. Utkast til en feministisk prekenpraksis (2013). Hun har fått «Stjerneskuddprisen» (2008) for sitt engasjement for unge skeive, samt Språkprisen (2013) for fremragende bruk av bokmål i sitt forfatterskap.

‍