Gerd Kjølaas

Hun ble født i Trondheim. Da hun var fem år måtte hun forlate byen da faren begynte å arbeide i Oslo. Hun fattet tidlig interessen for dans og begynte å danse fra hun var sju år gammel. Da hun var rundt 18 år gikk hun i lære hos Inga Jacobi, som  var en tysk-norsk danser og ballettpedagog. Inga var utdannet hos Émilie Jaque-Dalcroze og laget danser til flere av Oslos teatre. Jacobi var den viktigste formidleren i Norge av den tyske skole (gjerne kalt fridans ). 

I 1928 flyttet familien tilbake til Trondheim. Her arbeidet Gerd hos faren med regnskap, men om kveldene danset hun hos Mossa Fosses Danseskole, som kun et intermezzo i Gerds danseutvikling.

I 1929 fikk hun overta en fridansskole i Trondheim. Hun tok imot danseelever. Hun begynte å jobbe med sin egen forestilling med dans og koreografi. Hun gjorde alt selv, bl.a. leide hun seg en symaskin for å sy kostymene. Hennes debutforestilling ble holdt i Studentersamfunnet 29. april 1931. 60 danseelever deltok, selv danset hun også.

Årene i Trondheim ble en verdifull læretid. Hun fikk prøve seg som koreograf når de trengte kunstneriske innslag i Studentersamfundet, og hun fikk oppgaver på Trøndelag Teater. 

1934 flyttet Gerd Kjølaas til Oslo. Hun følte behovet for å lære mer og hun reise ut, bl.a. på sommerkurs hos Kurt Jooss. Hun tok privattimer med Signe Hofgaard og Inga Jacobi. 1940 startet Gerd Kjølaas 2-årige utdannelsesklasser for dansere, pedagoger og koreografer hjemme i stuen på Uranienborg terrasse i Oslo. Stedet ble et viktig faglig og sosialt samlingspunkt i krigsårene og mange av dem som ble utdannet der, skulle komme til å gjøre seg gjeldende på den norske dansearenaen i lang tid fremover, bl.a. Edith Roger.

Mot Ballade, et danseverk basert på Hans E. Kincks novelle med samme navn, hadde premiere på Det Norske Teatret høsten 1945. «Det dristigste framstøt norsk dans har våget seg ut på i manns minne,» skrev kritikeren Hans Heiberg etter premieren. Hun hadde også ett års engasjement som danser i den verdenskjente Jooss-balletten, i 1946-1947.  På turné i USA og på kontinentet hadde hun sett at dansere som var allsidig trent, hadde større spennvidde i uttrykket, og hun var overbevist om at dette var veien å gå for å høyne nivået også her hjemme.

Louise Browne, britisk klassisk danser bosatt i Norge tok kontakt med Gerd Kjølaas. De startet skole sammen, med tanke på å utdanne dansere i både klassisk ballett og fridans. Denne kombinasjonen var helt ny i Norge, hvor det lenge hadde hersket dyp skepsis mellom fridanserne og klassikerne.

Da Louise Browne forlot Norge og kompaniet, ble Gerd Kjølaas stående alene om driften og den økonomiske risikoen. 1952 var kassen tom, og Ny Norsk Ballett måtte legge ned. Gerd Kjølaas gikk i kompaniskap med den klassiske pedagogen Rita Tori, og Ny Norsk Balletts virksomhet fortsatte i Den Norske Ballett. Etter kort tid ble dette kompaniet innlemmet i Norsk Operaselskap, og med åpningen av Den Norske Opera 1958 var Operaballetten en realitet. 

1952 åpnet Gerd Kjølaas Ballettakademiet i Oslo, som hun drev i 20 år. Hun tilegnet seg det klassiske undervisningssystemet RAD (Royal Academy of Dancing) i en alder av nesten 50 år og innførte i 1956 dette ballettsystemet i Norge, med årlige eksamener frem til profesjonell, internasjonal standard.

Gerd Kjølaas ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull 1969. Hun mottok den første Senter for Dansekunsts Ærespris i 1995. De siste år av sitt liv ble hun sittende i rullestol, men beholdt likevel sitt optimistiske sinn. Nesten 90 år gammel gav hun ut sin selvbiografi, Dans, ropte livet, på eget forlag.

Gerd Kjølaas døde i januar 2000 i Oslo. Hun har fått en egen plass oppkalt etter seg ved Vulkan opp i Akerselva.

‍