Fredrikke Christine Møllerop Schmedling

Fredrikke Schmedling var en håndverker med gullmedaljer fra en Verdensutstilling og anerkjennelse fra en annen. Allerede i 1883 deltok hun og Sara Bødtker på verdensutstillingen i Chicago. De fikk rosende omtale. Schmedling drev med maling og dekor av porselen, metall/emalje, tøy og lær. Hun etablerte sin egen skole for dette i Trondheim og var selv lærerinne. Hun var også aktiv i kunsthåndverkmiljøet i Trondheim og nevnes i forbindelse med Norsk Husflids venner som arrangerte en kollektiv utstilling på Skansen. Etter hvert oppdaget hun det eldgamle og glemte kunsthåndverket som fantes i Norden i middelalderen. Det var gyllenlær. Hun brukte 30 år på å avdekke hvordan det ble fremstilt etter gamle spanske teknikker og utvikle etterhvert sin egen metode. Hun besøkte museer over hele Europa for å lære seg ulike mønstre. Hun ble kalt Norges fremste gyllenlærmester. I 1922 deltok hun på verdensutstillingen i Rio de Janeiro, og her fikk hun gullmedalje for sine stoler med gyllenlær. En rik amerikanerinne kjøpte hele samlingen, med unntak av ett verk. Det siste verket, en ovnskjem av gyllenlær,  ble senere en attraktiv premie i et lotteri der man samlet inn penger til gjenoppbyggingen av Finnmark etter andre verdenskrig.

«Norges kvinder» skriver om hennes innsats på verdensutstillingen. Dette var en tverrpolitisk avis, senere tidsskrift, som ble gitt ut i Oslo fra 1921 og etablert på initiativ fra Ragna Nielsen, som var med i Kvindestemmeretsforeningen og Norsk Kvindesagsforening. At Fredrikke omtales i «Norges kvinder», tyder på at hun var en kvinnebevegelsen ville støtte opp om.

I 1925 solgte hun barndomshjemmet og flyttet til Bakkaunet hvor hun ble resten av sitt liv. På Bakkaunet gård arbeidet hun videre med mindre arbeider og pyntegjenstander. Hun var en datidens «kjendis» og ble stadig omtalt i Adresseavisen og andre medier. Da hun feiret sine 85 år, blir hun omtalt som «vårt bys barn» og i et intervju i forbindelse med feiringen fortalte hun om sine fremtidsdrømmer:

- Jeg drømmer om å lage gyllenlær i nye mønstre og farger, forlate de klassiske linjer og fordype meg i sjusetter fra himmel og hav, fra sjøgress, tang og røde koraller/…/Jeg ville lage gyldenlærstoler til Østråtborgen.

Av hennes verk finnes 75 stoler fortsatt i Trondheim, blant annet 18 stoler i Nidarosdomen, inkludert kongestol/dronningstol og bispestol. To vakre kirkestoler i Vår Frue Kirke. To stoler i Malvik kirke. Seks stoler står i Stiftsgården.

‍

‍