Inga Elisabeth Næss

Hun ble født på Vega i Nordland, men flyttet til Trondheim da hun var sju år. Hun tok graden cand. mag. ved universitetene i Trondheim og Oslo og var deretter journalistlærling i Lofotposten. Næss jobbet som journalist og lærer fram til 1988, siden har hun vært frilansforfatter og kulturarbeider, jobbet med jekta Pauline og gjort mye for ivaretaking av folkekulturen, bl.a. på Vega. Hun har skrevet en 20-talls faglitterære og skjønnlitterære bøker og også en del dramatikk. Over 80 år gammel tok hun eksamen i muntlig fortelling ved Universitetet i Tromsø med toppkarakter og er nå aktiv i Midtnorsk Fortellerforum. Med dette har hun bidratt til å slå hull på alderismen. En kvinne til inspirasjon. 

Hun bidrar stadig til å sette dagsorden, som nylig i diskusjonen om plassering av et eventuelt nytt kunstmuseumsbygg – med særlig fokus på plasseringen av Hannah Ryggens verker. Hun har et spesielt forhold til den verdenskjente billedveveren, blant annet gjennom arbeidet med biografien «Vi lever på ei stjerne». Inga Næss har også skrevet biografien «Rytteren» om billedkunstneren Bjarne Ness, som vokste opp på Lademoen og hadde røtter på Vega. 

Som trondhjemmer har hun gjennom sitt forfatterskap vært en pionér. Hun var med og løftet frem kampen for å bevare Bakklandet som redaktør og medforfatter til boka «Leve Bakklandet!», gjennom utallige avisinnlegg og i de siste årene som guide for Bakklandsturer hvor hun har synliggjort industriarbeidshistorien.                                                    

I boka «Skotet i Buvika» fortalte hun om streiken ved Piene Mølle, der en møllearbeider ble drept av en streikebryter.  Hun har også tegnet tydelige og inspirerende bilder av menn knyttet til venstresida av arbeiderbevegelsen under andre verdenskrig.  I «Skardørsfjella er min himmel» møter vi flyktningelosen Ole B. Garberg som forteller om motstandskamp og arbeiderhistorie, inspirert fra møtet i unge år med syndikalister i USA. I «Kamerat John» forteller John Åsan om soldatråd og kampen for fagforeningene.   

Inga var med og startet scenekunstnettverket Propellen Teater, som i begynnelsen besto av forfattere og dramatikere. Hun har skapt flere monologer og stedskunst-spesifikke oppsettinger, sist med «Kokka i utværet» som ble vist ved åpningen av det nye verdensarvsenteret på Vega. Etter at Inga kjøpte et gammelt nordlandshus på barndomsøya Vega, har mye av bøkene og arbeidet hennes handlet om å dokumentere livet på Helgelandskysten. Som trekkfugl har hun valgt å dele året mellom Vega og Trondheim. I 1999 grunnla hun Ehuset Museum på Vega. Hennes arbeid med synliggjøring av ærfugl- og dunkulturen på Vega ble viktig for at UNESCO gav Vegaøyan status som verdensarv.  I 2016 fikk Inga Forbundet Kystens hederspris for arbeidet sitt på Vega, og i 2020 mottok hun Riksantikvarens kulturminnepris for mangeårig engasjement og innsats for kulturvern på Vega og Bakklandet.

Inga er en mangesysler og ivaretaker, hun var med og stiftet Midtbyen Husflidslag og er en ivrig samler av gamle tekstiler.

‍