Anne Margrethe Strømsheim

Når granatene traff, ristet hele festningen der Anne Margrethe Bang (senere Strømsheim) var eneste kvinne blant 250 menn. Hun regnes som Norges eneste kvinnelige soldat under andre verdenskrig. Og er mer kjent under hedersbetegnelsen: «Lotten fra Hegra festning» enn sitt egentlige navn.

Bang vokste opp i en stor søskenflokk i Banggården i Kongens gate. Som barn var hun vilter og glad i idrett. Den nære kontakten med faren, som var kirurg, ble også viktig. Han vekket interessen for førstehjelp og sykepleie. Senere, som medlem av lotteforeningen, fikk hun mer opplæring i sanitetsarbeid.

Anne Margrethe Bang meldte seg straks til tjeneste da tyske styrker inntok Trondheim i aprildagene 1940. Hun deltok bl.a. i evakueringen av barn fra byen og kom med i en transport til Selbu. Derfra tok hun seg videre til Stjørdalen og meldte seg til tjeneste for major Hans Reidar Holtermann som hadde kommandoen over 250 frivillige soldater ved Hegra Festning. Han nektet. «Hysteriske kvinnfolk» hadde han ikke bruk for. Men Bang sto på sitt, og ble snart en svært viktig sanitetsarbeider og medsoldat under det kraftige bombardementet. 

Fem norske soldater mistet livet i kampen om festningen. Oppholdet inne i de gamle, kalde, trange og fuktige festningsarealene, ga også Anne Margrethe Bang skader for livet. Hun måtte blant annet amputere flere frostskadde tær. Sammen med de andre soldatene holdt hun stand fram til 5. mai. Hegra festning ble dermed den militære enheten i Sør-Norge som var lengst i aktiv strid i startfasen av okkupasjonen. 

Etter overgivelsen og en interneringsperiode på Berkåk, fortsatte Bang i motstandsbevegelsen både som kurer og kontaktperson. Hun fikk også mer helsefaglig utdanning ved Trondheim sykehus disse årene. 

Da freden kom og kronprins Olav besøkte Trondheim, var lotten fra Hegra festning selvskreven til det ærefulle oppdraget å gi prinsen blomster på vegne av hele byens befolkning.

Etter krigen flyttet Bang til Østlandet, hun giftet seg, fikk tre barn og tok etternavnet Strømsheim. Engasjementet for vanskeligstilte grupper avtok aldri. Den uavklarte rettslige og økonomiske situasjonen til krigsveteranene og de krigsinvalide var blant hennes fremste hjertesaker. Hennes støtte skal ha bidratt til at store grupper fikk en langt bedre hverdag.  

Senere i livet engasjerte hun seg i forholdene for blinde barn  – samt for nordsjødykkernes situasjon. De som møtte Anne Margrethe Strømsheim, husker henne som en varm og sterk personlighet, en som «tok» rommet hun kom inn i.

I 1965 ble Srømsheim hedret med Kongens fortjenstmedalje i gull «for sin innsats i krig og fred». Hun har også fått Krigsmedaljen, men 10 år etter sine mannlige medsoldater. At kvinnelige soldater deltok i reelle kamphandlinger var opprinnelig ingen del av den offisielle krigshistorien. Deltakermedaljen med rosett og en hel del andre utmerkelser har hun også mottatt. 

Alle medaljene og utmerkelsene til Anne Margrethe Strømsheim er gitt til museumssamlingene ved Hegra festning. En gate i Stjørdal er også oppkalt etter henne.

‍