Martha Larsen Jahn

Martha Larsen Jahn tok examen artium 1895, studerte språk i Skottland og Tyskland 1895–96, ble ansatt ved Deichmanske bibliotek i Kristiania 1898 og tok eksamen ved New York State Library School 1902. Samme år ble hun ansatt ved Trondhjems folkebibliotek og var der til 1911. 

I tiden hun virket i Trondheim var hun en driftig bibliotekreformator. Utgangspunktet var en nasjonal bibliotekreform som ble vedtatt i Stortinget i 1902, og hennes første oppgave ble å omskape et gammeldags allmuebibliotek til et tidsmessig folkebibliotek. Tilbudet hun skapte for barn og unge vakte stor oppmerksomhet. Hun ville at bøkene skulle brukes og selv de flotteste billedverk fikk barna bla i. Barna ble vist samme tillit som voksne. I bransjens fagtidskrift «For folke og skoleboksamlinger» (senere Bok og Bibliotek) ble det i 1908 rapportert om en sjef som var rask og imøtekommende overfor de besøkende.

Hun arrangerte statens første kurs for bibliotekarer og rettet skarp kritikk av hovedstadens universitetsbibliotek, som hun mente ble organisert svært umoderne. Hun reiste også rundt og veiledet bibliotekarer og la ned et stort arbeid med å etablere Norsk Bibliotekforening.

I Trondheim møtte hun Gunnar Jahn. Etter et par år i utlandet flyttet de til Kristiania, der hun var sekretær ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1913–15. Etter 1915 hadde hun ingen lønnet stilling, men brukte all sin tid på organisasjonsarbeid.

Hun var påmeldt den store fredskonferansen i Haag i 1915, men måtte melde forfall. Hun satt i styret for Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet (IKFF) fra 1915 til 1934, som leder fra 1925. Hun satt også i IKFFs internasjonale styre og deltok på flere kongresser i utlandet. 

Hun var en utrettelig organisator, foredragsholder og skribent i fredsspørsmål. Under hennes ledelse samlet IKFFs ca. 100 medlemmer inn 80 000 underskrifter til støtte for en internasjonal nedrustningskongress 1932. Aksjonen kostet ca. 2000 kroner, omtrent hele IKFFs kasse.

Martha Larsen Jahn ønsket å fremme internasjonal forståelse gjennom undervisning og folkeopplysning og foreslo 1919 et «Permanent Internationalt Opdragelses- og Folkeoplysningsraad for aa fremme fredstanken hos ungdommen», en slag forløper til UNESCO. 

Fra 1925 var hun med i arbeidsutvalget for Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS).  Hun ble valgt til leder for hovedstyret 1935, 60 år gammel. I hennes ledertid ble medlemstallet og antallet lokale foreninger omtrent fordoblet, og et stort antall institusjoner ble nybygd eller gjenoppbygd etter krigen.

Gjennom hele krigen 1940–45 klarte NKS å bevare sin uavhengighet. De sørget for syke- og førstehjelpsmateriell, bespisning på skoler, etablering av matstasjoner og utdeling av flere hundre tonn matvarepakker og klær til særlig nødstilte. Martha Larsen Jahns truet okkupasjonsmyndighetene med å nedlegge hele organisasjonen dersom de blandet seg inn i NKS' arbeid. «Gjør deres plikt, sett alle krefter inn i arbeidet for land og folk. Men la allting skje i stillhet,» sa hun i sin tale til medlemmene ved NKS' 50-årsjubileum 1946. Ved avskjeden 1948 ble hun utnevnt til ærespresident for NKS. Selv oppsummerte hun sin innsats slik: «Hovedvekten for mig har vært at vække kvinnenes ansvarsfølelse overfor sitt eget arbeide, av hva art det enn er, og overfor det samfund hvorav de utgjør en del».