Else Aasegg

Hun må ha hatt et mot og en styrke helt utenom det vanlige. Som en av de aller første gikk Else Aasegg åpent ut om den dødelige hiv-diagnosen som brått stoppet alle framtidsplaner. Maks tre år hadde hun igjen å leve, mente legen som i 1985 fastslo at hun hadde viruset i kroppen.  

I 1981 ble det skremmende hiv-viruset offisielt påvist første gang. Da hadde smitten spredd seg over store deler av kloden. Særlig utsatt var menn som hadde sex med menn, samt rusavhengige som delte sprøyter. Millioner døde av sykdommen, de fleste i det sørlige Afrika.

Aasegg var bare 13 år og elev på Åsheim skole da hun prøvde hasj første gang. Hippie-kulturens «love and peace» lokket. Kunstinteressen var der fra starten. Hun fikk plass ved linje for teknisk tegning ved Brundalen videregående skole, en utdanning som ga jobb som «rentegner» ved et av byens større firma. På fritida vanket hun i miljøet rundt ungdomsklubben i sentrum. Der oppsto et gryende stoffmisbruk. 

Langt verre ble det da Aasegg flyttet til Oslo, til ny jobb i samme firma, der de satte stor pris på sin unge, vakre og svært talentfulle medarbeider. I hovedstaden kom hun inn i et festmiljø av hippe og kule – de som hadde lett tilgang til rusmidler. Else Aasegg ble hekta på heroin. 

I samme periode deltok hun på modellkurs og ble knyttet til et modellbyrå som tilbød oppdrag hun kunne ha i tillegg sin faste jobb. Èn modellopplevelse overgikk alt annet: Aasegg vant en audition og fikk et månedslangt oppdrag på catwalken ved flere av Manilas flotteste hoteller. Med hennes heroinmisbruk  – og abstinenser – ble det utfordrende, men hun gjennomførte. Tilbake i Oslo fortsatte livet som før, med jobb og festing, helt til hun ikke orket mer. Hun bestemte seg for å flytte tilbake til Trondheim – til familien sin.

I hjembyen ble hun en viktig bidragsyter i opplysningsarbeidet rundt hiv og aids, og hun beskrives som en ildsjel og hjelper. Hun var bl.a. med på å stifte organisasjonen Pluss, i dag HivNorge. I Bymisjonen arbeid blant hiv-positive fikk hun også en viktig rolle. Ute i byen ble hun selv en kjent skikkelse, en som vakte oppsikt i sine utsøkte antrekk med matchende gevanter.

I Trondheim mottok Aasegg behandling for sin egen avhengighet. Hun fikk bl.a. metadon og ble nestleder i brukerorganisasjonen LAR-nett Norges avdeling i byen.

Da Else Aasegg døde i 2011, hadde hun levd med HIV-smitten i mer enn 25 år. I begravelsen i Heimdal kirke ble hun varmt takket for sitt uredde engasjement for andre aids-syke, for sin ukuelige optimisme og livsglede – som varte livet ut.

‍