Augusta Paasche Aasen

Augusta Paasche Aasen var en pioner i organisering av kvinner i arbeiderbevegelsen. På Skjervøy i Osen, der hun kom fra, ble det i 2002 avduket en minnestein over henne. Klassemessig kom hun fra småborgerskapet i Namsos, der hun opplevde at faren ble slått konkurs. Faren prioriterte likevel at datteren fikk utdanning ved den nyopprettende lærerskolen på Levanger. Hun var bosatt i Trondheim fra slutten av 1890-årene, avbrutt av et opphold på Steinkjer, til hun og mannen Edolf Aasen flyttet til Oslo i 1911. Ekteparet sto Martin Tranmæl nær og Aasen ble en ledende kraft i den syndikalistiske og fagopposisonelle fløyen i Arbeiderpartiet. Rallarene, som brant for sosialismen kom til Inntrøndelag og hadde stor innflytelse på aktivister i Trøndelag. En av dem var Hans Berntsen, som bare i 1905 stiftet 10 fagforeninger langs Trondheimsfjorden. Han lærte Aasen mye i hvordan etablere foreninger. Hun agiterte for kvinnens rett til å bestemme over egen kropp og holdt etterhvert mange foredrag relatert til seksualopplysning i arbeiderkvinneforsamlinger. Hun ble tidlig en kjent agitator og entret mange talerstoler rundt i Norge, fra 1905-1920. Hun ble forespurt om å stille til valg til Trondheim bystyre i 1904 og ble innvalgt. Fra 1906-1911 satt hun som eneste arbeiderrepresentant i formannskapet og var med i skolestyret og fabrikkstyret. Parallelt med arbeidet i bystyret tok hun initiativ til å danne en arbeidskvinneforening i byen, via partiavisen Ny Tid.

Augusta Aasen var inspirert av de engelske sufragettene og forsvarte dere aksjoner, selv om de ofte ble latterliggjorte. Hun la selv vekt på utenomparlamentarisk arbeid. I 1905 mobilserte hun aktivt for republikk og var med på å organisere en demonstrasjon for denne saken, som gikk over Bakke bro inn til sentrum og videre til Ila. Demonstrantene telte over 1000.

Augusta Aasen ble en mentor for Elise Ottesen-Jensen (Ottar). Ottar ble, sammen med Helene Ugland og Augusta Aasen et trekløver som agiterte sterkt for fødselsbegrensning. Færre barn var avgjørende for forbedring av fattigfolks situasjon!

Augusta Aasen rakk å bli stilt på 2. plass ved kommunevalget i 1910. Hun nådde også å aktivt støtte arbeidet for å få til en Tjenstestepikenes forening i Trondheim i 1911. Samme år ble hun takket av for sin innsats i bystyret og dro til Oslo. Hun fikk mange verv og spilte en stor rolle i en aktiv arbeiderbevegelse og i kamp mot § 245 i straffeloven, som fastsatte fra 6 måneder til 6 års straffearbeid for provosert abort.

Fra 1914 ble hun avisutgiver av fagopposisjonens avis i Oslo, «Direkte Aksjon», der Elise Ottesen-Jensens mann, den svenske syndikalisten Albert Jensen, var en aktiv bidragsyter. I «Direkte Aksjon» kunne man lese: «Hvorfor ikke la monarkene sloss i stedet for folket?»  

Også som 1. mai-taler var hun en pionér, da hun var den første kvinnelige 1. mai-taler i hovedstaden.

Augusta Aasen endte sitt liv i Moskva, i forbindelse med en delagasjonsreise, der Einar Gerhardsen, Norges senere «landsfader» også var med. Hun døde da et fly havarerte på en flystripe, der hun var ivrig tilskuer. Hun ble truffet i nakken av flyets vinge. Hun er, som eneste norske, begravet ved Kremlmuren, blant revolusjonens martyrer.

‍