Marion Annie Palmer

Fra 1962 til 1997 bodde Marion Annie Palmer i Trondheim og gjorde seg bemerket i byen på ulikt vis. Nå bor hun i barnsdomshjemmet i Kvalsund i Finnmak, dit hun flyttet tilbake i 1997, via en tid i Tromsø. Hun er en aktivistisk forfatter med hjertet og røtter i folkedypet. Det kom til uttrykk da hun debuterte som arbeiderpoet med «Alle pikene løper til vinduet» i 1995. Under lanseringen av boka, som foregikk på hennes gamle arbeidsplass, Friogrill, der Palmer hadde arbeidet i 14 år, truet en tidligere kollega med streik hvis de ansatte ikke fikk boka i julegave av ledelsen. Og sånn ble det; daværende klubbleder forhandlet fram at 110 Friogrill-ansatte fikk boka til jul.

Da Palmer fylte 70 år, skrev Kjersti Ericsson og Kari Stokland en petit  i Klassekampen. De skildrer hvordan hun ankom AKPs kvinnekonferanse med røde støvler, som en stolt representant for «de tøffe kvinnfolka i typiske kvinneyrker» og at hun en stund smuglet papirlapper med budskapet «Free Palestine» inn i fiskepinnepakkene som Friogrill eksporterte. Kanskje var dette en forlengelse av et engasjement som startet med medlemskap i Wenche Myhre-klubben, som samlet inn penger til Wenche Myhres barnehjem i Gaza? Hennes hjerte, som brenner av solidaritet, kom også til uttrykk i flyktningpolitikken. På 1990-tallet bidro hun, som aktivist i Trondheim, med å skjule og finne boplass til kurdiske asylsøkere som var truet med å bli sendt tilbake til et konfliktfylt Tyrkia, der borgerkrigen herjet.

Å flytte tilbake til Kvalsund, var skritt på veien til å finne hjem i sin samiske bakgrunn. Palmer hadde gledet seg til å sitte og se ut av vinduene og telle bårene. Hun skrev «Utsatte strøk, dikt og tekster» i 1999. Den ble utgitt både på norsk og samisk. På samisk fikk hun hjelp av Rauni Magga Lukkari og Peter Johanas Lukkari. Hun ville skrive om «den samiske tiden» før krigen. Men de gamle ville snakke om evakueringen fra Finnmark under 2. verdenskrig. Hun intervjuet mange. På bakgrunn av dette materialet skrev hun «Bare kirka sto igjen, fortellinger om krigen i Finnmark» (2010) på Kvalsund-dialekt. Hun har vært på turne med Musikk i Finnmark. Hun har samarbeidet med Mari Boine, under navnet Mari Marion. De spilte innlands og utlands. Palmer har bidratt med mange gjenstander til Norsk Folkemuseum, blant annet en verktøykasse, som ble gravd ned i familien Palmers potetåker, med verdifulle saker, før tvangsevakueringen av Finnmark i 1944.

Da kobberprisene skøyt i været, kom det planer om å gjenoppta gruvedrift i Nussirfjellet og etablere et sjødeponi i Repparfjorden. Dette er naturområder rundt Kvalsund. I sommer i P2 i 2021 sa Palmer: «Om planene gjennomføres, blir det en het sommer». Folk fra Naturvernforbundet og Natur og ungdom frekventerte og planla aksjoner, blant annet hjemme hos henne. Hun kalte seg etterhvert «Tanta til Natur og Ungdom». Da anleggsmaskinene buldret inn sommeren 2021, var teltleiren klar, mange lenket seg og de klarte å stoppe  maskinene. En av de mange som bidro i kampen var Ella Marie Hætta Isaksen. Som Marion Palmer sa i Sommer i P2: «Blir det gruvedrift vet æ ei som kjem sammen med andre… ho Ella Marie Hætta Isaksen. Og ho har kraft i stemmen!»

‍