Anne Krigsvoll

Anne Krigsvoll huskes for fantastiske kvinneroller både på scenen og filmlerretet: Som Martha i «Hvem er redd for Virginia Woolf?», som Idun i «Skammen», men kanskje aller mest for hovedrollen som strikkepinne-aborterende kvinne i «Av måneskinn gror ingenting». Smerten brente seg fast i kroppen til seere av begge kjønn.

Anne Krigsvoll vokste opp midt i hjertet av Trondheim, i Munkegata 13, i et gammelt hus med utedo og kaldt vann i springen, sammen med mor og far og storesøster Berit. Begge foreldrene var knyttet til Trøndelag Teater, far var teatermaler, mor fikset operettehatter på systua. Anne hadde fri tilgang til huset og kunne snike seg inn overalt – og kikke på prøvene når hun ville. Selv mener hun at lysten til å bli skuespiller oppsto allerede i treårsalderen.

Etter et lærerikt år ved Sund Folkehøgskole, fikk hun plass ved Statens Teaterhøgskole (1979). Etterpå ble det fast jobb på Nationaltheatret, der hun gjennom 40 år har spilt store og små roller med samme entusiasme. Hun har aldri sagt nei til en rolle, og har heller aldri mast seg til noen, ifølge hun selv. Barnelatter fra salen er noe av det hun liker best. Blant kolleger går hun under tilnavnet «Kriger’n», særlig for innsatsen i fagforeningen.

Krigsvoll har også spilt på andre scener, både på Trøndelag Teater, Rogaland Teater, Riksteatret og Fjernsynsteatret. Hun har vært husfrue på Spelet på Stiklestad, og hatt viktige roller i populære serier som "Lillyhammer" (lensmann Laila) og «Offshore». I spillefilmen «Kvinner i for store herreskjorter» overbeviste hun som rørende omsorgsfull reserve-mor og -bestemor til en nyfødt, med både Kanonprisen og Amandaprisen som belønning. Fra før hadde hun to Heddapriser samt en Amandapris. Per Aabels Ærespris har hun også.

Pris blir det kanskje også for rollen som den aldrende Munch, i spillefilmen med samme navn, som hadde premiere i januar 2023. Rollen er en av de siste før pensjonistlivet og en mulig flytting tilbake til hjembyen. Men skuespillerlivet blir neppe slutt med dette! Anne Krigsvoll har aldri parkert barndommens dialekt – og kan gå rett inn i roller av alle slag i Trondheims rike teaterflora. Den kjente røsten blir kanskje også oftere å høre på Lerkendal. Flytter hun tilbake, behøver ikke RBK-supporteren å nøye seg med bortekampene i hovedstaden mer.

‍